Tusen takk til Ulstein kunstlag som inviterte meg til å stille ut, og som tok godt imot ønsket mitt om å dele scena med morfaren min. Og til morfar, Arnljot, som har gitt meg friheit og tillit til å ta hand om verka i si samling, og som var sporty nok til å takke ja til å bli med på eit prosjekt eg håpar og trur vi begge alltid kjem til å hugse med eit smil om munnen. Ekstra fint er det å tenke på at nettopp denne utstillinga fann stad på Bjørndals Minne i Ulsteinvik, som - for dei av dykk som ikkje er lokalkjende - tidligare har husa Ulstein bibliotek. I desse lokala har eg i min barndom, av og til saman med mine besteforeldre, vandra gjennom høge reolar med hyller fulle av tankar og forteljingar. Og det er nettopp her vi to, saman, fikk fortelje litt av vår.